Å kommunisere lange linjer i en klikksentrert mediebransje

Energy Communication Conference 2016 - en alt for tidlig oppsummering

I dag klaffet nesten ingen ting, så jeg måtte gå fra EnerWe Communication Conference 2016 etter tre foredrag og en workshop. Derfor oppsummerer jeg nå, alt for tidlig. Fremdeles masse spennende igjen av konferansen!

Jeg så Ole Berthelsen fra Olje- og energidepartementet, Knut Rostad fra Statoil og Bente E. Engesland fra Statkraft. I tilegg fikk jeg med meg Meltwater og Heidi Islann som hadde workshop om krisehåndtering.

De tre første snakket alle likt: lange linjer, grønne skifter, miljø er viktig, olja skal holde på lenge. Kommunikasjonen var klar og tydelig. Berthelsen(OED) var glatt og byråkratisk, Rostad(Statoil) ydmyk og Engesland(Statkraft) skarp og klar. Den rene kommunikasjonen, med lange linjer og viktige budskap er de store aktørene sine foretrukne kommunikasjon. Når firmaene snakker om seg selv er det slike ting de drar fram.

Alle tre trakk frem noen andre saker også: Berthelsen fikk mest respons når han viste til Anundsens tabbevideo der han skryter av seg selv. Olje- og energiminister Tord Lien har også laget en video der han snakker om snøskred og trygghet, men her er alle regler fulgt. Billig å lage, viktig budskap, publisert i sosiale medier. Men ikke de lange viktige linjene de vil snakke om?

Rostad i Statoil var ganske ydmyk. Han inrømmet at Statoil muligens ikke hadde så godt omdømme som de en gang hadde, og at det delvis kunne skyldes diverse rare småsaker: #kaffe-på-helikopter-gate-gate, #utbyttegate og andre negative saker som kommer opp gjennom sosiale medier. Kan hende bør vi delta mer i samfunnsdebatten sier han. Det skreiv jeg om på Energy Communication Conference i 2014: at oljebransjen sitter stille og holder kjeft om hva de gjør. Nå har de kanskje skjønt at de må være tydeligere, ta grep om debatten og ha strategier for virale saker?

Slike små saker: kaffe og snøskred og Anundsen, skygger over de store sakene bransjen vil snakke om. Budskapet drukner i småstøy. Rostad hadde aldri trodd at kaffesaken skulle bli så stor som den ble. Det vitner om en litt liten forståelse av sosiale medier og hvordan viral spredning gjør at små ubetydelige saker som er delingsverdige blir delt, gjerne uendelig mange ganger. Fint av Rostad å innrømme det.

Engesland i Statkraft har også lyst til å rydde i kommunikasjonen: hun knuser myter om at fornybar energi er dyrt, og hun er klar på verdier og visjoner. Bra! Derfor er det litt rart at hun prøver seg på en vits om Miljøpartiet de Grønne: at de bare er opptatt av å sykle og å lage urtehager med persille. Hun gjentar dette i EnerWe's video, (uten å nevne de Grønne): at det grønne skiftet er mer enn persilledyrking. Jeg måtte sjekke: hva mener Miljøpartiet de grønne om urtehager? Ingen ting viser det seg. Med litt medier inn her kan vi lage en sak der urter persille og misforståelser kommer på  dagsordenen, og ikke de lange linjene alle vil snakke om. Er dette et forsøk på å knytte en slik liten sak til de lange linjene?
Statkraft - Bente Engesland from enerWE on Vimeo.

De tre store: OED, Statoil og Statkraft, ønsker alle å snakke stort, men ender opp med å snakke om små ting altså. Berthelsen scorer poeng på Anundsens tøysevideo og Engesland går i fella og drar fram en fordom uten (persille)rot i virkeligheten. Det eneste gode poenget er fra Statoil og Rostad: de skjønner at budskapet deres ikke alltid når frem i skogen av støy og smånyheter. Hvordan kan de få frem sitt budskap på en bedre måte?

Meltwater sitt forslag er å styre selv i slike kriser. Faktisk snakket de om å opprette "war room" i saker der for eksempel burgere er omtalt på deprimerende vis. Heldigvis sier de også at slike kriser ofte kan snues til noe positivt, bare man klarer å styre det i sin retning.

Oppsummert: energibransjen har klar og fin kommunikasjon, men de takler ikke helt ny kommunikasjon i nye medier. Hent inn eksperter og ta kontroll over småsaker! Lever budskapet ditt som virale personlige småhistorier i stedet for lange glansede pene ord. Når får vi et olje- eller energiselskap som virkelig mestrer sosiale medier?

Oljebransjen kan jo ikke skjønne alt heller

Oljebransjen er under kritikk fra flere hold om dagen. 10. mars skrev Gunnar Mathisen i DN at oljebransjen befinner seg i en osteklokke, det vil si at de stort sett holder kjeft om hva de driver med i frykt for tap av omdømme og klimadebatt. Han antyder at Statoil lar media gjøre kaffekoppSKANDALEN stor og fin mens all snakk om klima, oljesand og fracking blir dysset ned av landets mest kompetente kommunikatører.

Faksimilie fra Stavanger Aftenblad

Forrige uke linket min favoritt-olje-og-energi-journalist Ellen Kongsnes på twitter en artikkel om at analytikere, journalister og interne medarbeidere i Statoil ikke vet hvordan Statoil sin satsing internasjonalt egentlig går. Helge Lund holder kortene meget tett til brystet, og dette er hverken i tråd med vanlig politikk i sammenlignbare selskaper eller Statoils verdier som inkluderer "åpen" og "modig". 

Innhold og dialog - og kanskje en lederblogg

Innhold er trenden i kommunikasjonsbransjen nå for tiden. I motsetning til å sette opp en plakat med firmalogoen skal man bidra med innhold som gjør reklamen interessant og spennende å lese og følge med på. Om alle vet at det er godt innhold på firmanavn.com kommer de tilbake igjen. Om de i tillegg kan få personlig oppmerksomhet, svar på spørsmål og likes for gode kommentarer er kunden overlykkelig. Toppen av det hele er om man kan få et innblikk i sjefens personlige tanker gjennom en lederblogg!

Jeg synes dette er litt tullete, dette at "nå vil kundene ha godt innhold", som om det ikke alltid har vært sånn. Å lære om byggingen av Statfjord på barneskolen har gjort at jeg alltid har trodd godt om Statoil for eksempel. Eller for å sette det mere på spissen: jeg liker "brandet" Astrid Lindgren fordi hun har så godt innhold. Motsatsen til innhold er jo "ikke innhold", som ikke kan konkurrere på noen som helst måte(selv om redesign av sjokoladepapir kan gi stor salgsøkning. Men design er også innhold.).

Men jeg er enig. Godt innhold gir bedre effekt av kommunikasjonen. Og dialog i sosiale medier gir et enda bedre inntrykk, særlig om stemmene som vises er hyggelige, seriøse og tydelige.

Energy Communication Conference 2014

Oljebransjen er lukket altså. Vel, hva sier de selv? Jeg er medlem av programkomiteen i Energy Communication Conference som ble arrangert 11. og 12. mars i Stavanger i år. Her møttes mange kommunikasjonsmennesker og beslutningstagere fra oljebransjen for å snakke om kommunikasjon. Hva kom frem her? 

Kommunikasjon i oljebransjen har gått fra å henge opp en plakat på flyplassen til å omfatte store medieplaner i alle kanaler. Oljebransjen må balansere budskapet sitt - på den ene siden bør ikke budskapet påvirke aksjekursene nevneverdig, på den annen side er det å være åpen og ærlig noe som umiddelbart bygger tillit.

Innhold var meget tydelig gjennom hele konferansen. Mye arbeid var gjort med å få artikler i avisa. Petroleumstilsynet hadde en presentasjon som KUN var om innhold. Selv om regler og slikt kan være kjedelig, er det viktig! E.ON hadde plastret BBC i over en uke med direktesendinger fra en oljeplattform. Statoil hadde gjennom sin ENORME kampanje i Europa fyllt hver eneste billboard, hver eneste flyplass, hver eneste lokalavis med debattsider med innhold innhold innhold. Det var så mange skryteslides at foredragsholderene fra både E.ON og Statoil bare holdt knappen på fjernkontrollen inne mens eksemplene raste forbi. Nå skjønner vi hva kommunikasjonsmedarbeiderene i Statoil gjør, her var det MYE arbeid som var gjort. All salg av gass var fremstilt som en løsning på klimakrisen, noe som ble gjentatt veldig mange ganger fra scenen i Stavanger.

Mangel på innhold i kommunikasjonen er altså ikke et problem i oljebransjen synes jeg. Men hva skjer når man pøser på med innhold uten dialog? Dette skrev Thomas Moen i Fanbooster om i blogginnlegget "The oil and gas industry loves to talk but doesn't listen". Han mener at uten dialog er alt innholdet bare bråk. Det er når du vet hvilket innhold kundene ønsker at du får virkelig godt innhold, gjennom dialog.

Jeg mener at Thomas har rett. Man må ha både dialog og innhold for best effekt. Men allikevel vil nok en del i oljebransjen kritisere blogginnlegge til Thomas. For de har da mye dialog?

Det er riktig. Mange av olje- og subsea-selskaper inviterer til dialog i sosiale medier og andre steder. Det vil si, det er ikke så mye dialog, for de har stort sett få følgere, eller det er litt smalere grupper som Statoils LinkedIn-gruppe "Energy Innovation by Statoil" som har 42000 følgere med et smalere tema. Felles for bransjen i sosiale medier er at de bare poster hyggelige ting. Seiere, nye kontrakter, åpninger av anlegg eller sponsorhistorier. En lykkelig verden der alle er glade og ingen har noe negativt å si. Aibel sier det rett ut:

De publiserer altså ikke negative nyheter. Det er feil tror jeg. Om man skal være åpen, ærlig og modig i sosiale medier må man publisere alt. Man må takle en klimadiskusjon, også uten å måtte formulere seg slik at det har en innvirkning på aksjekursene. Oljeselskapene har en mengde meget gode kommunikasjonsmennesker, de klarer å formulere seg og de kan også diskutere vanskelige saker.

Hvorfor skal oljeselskaper drive med sosiale medier i det hele tatt?

Oljeselskaper har topp kommunikasjonsfolk, men er allikevel ikke spesielt vellykkede i sosiale medier. Det kan virke som om de ikke jobber så hardt med dette som med andre medier. Tror de at det er nok påvirkning å gå gjennom andre kanaler? Heller ikke på gigamessen ONS er det særlig mye sosiale medier. I løpet av Energy Communication Conference var det mer twitring enn på hele ONS. Vi fikk høre i Stavanger at samlet budsjett på ONS i år kan nærme seg 1000 millioner kroner. Mesteparten av pengene går på å bygge imponerende enorme stands fulle av reklame, freebies og matchende fleece-gensere. Men ingen sosiale medier? De tror kanskje ikke at deltagerene på ONS er på sosiale medier? Det er jo en helt  tom kanal hvor de kan nå målgruppen i en annen setting! For de ansatte i oljeselskapene er også på sosiale medier! Alle er der nå! Derfor er det helt merkelig at oljeselskapene som jo bruker ALLE kanaler til å få ut budskapet sitt ikke bruker de sosiale mediene mere.

En suksesshistorie

Norsk Olje og Gass var først ut på energy Communication Conference. Etter navneskiftet fra OLF i september 2012 har de brukt mye tid på kommunikasjon i sosiale medier. De er beinharde - diskuterer klima så fillene fyker. For å holde oppe trykket og engasjementet har de twitterturnus - ansatte må i perioder ha ansvaret for dialogen på twitter. Det høres kanskje merkelig ut, men sjekk twitterstrømmen deres, så skjønner du.

Norsk olje og gass er ikke redd for debatt i sosiale medier!

   

I tillegg har Norsk olje og gass hatt stor suksess med å poste historiske fakta fra oljebransjen. De har skjønt at det finnes mye stolthet i denne bransjen, som ikke er kommunisert godt nok av frykt for klimadiskusjon. Klippet under viser en markering av årsdagen for delelinjeavtalen. en informativ post som er blitt populær, og som viser hvor komplekse budskap kart kan bære. Kart er en formidabel innholdsbærer (sier kartmannen).

Årsdag for delelinjeavtalen mellom Norge og England

Dette er strålende. Norsk olje og gass setter virkelig standarden for hvordan man skal bruke sosiale medier. Ikke bare i oljebransjen, men i alle bransjer. Godt innhold og god dialog. De er ikke redde for å ta opp ømfintlige tema, og de svarer godt for seg. Det eneste jeg savner er å bruke flere sosiale medier enn bare twitter og Facebook. Men hva med resten av gjengen?

Hatet i sosiale medier

Jeg henger en del i sosiale medier. Twitter, facebook, Google+, ja til og med noen kommentarfelt. Ikke de verste, på VG og sånn, men sånne ordentlige som Underskog, NRK Ytring og Minerva og sånne steder. Her møter jeg en del folk.

I år har jeg engasjert meg mye i valgkampen. Ja, jeg stemmer Venstre. Etter 22. juli 2011 bestemte jeg meg for å bli med i et politisk parti, for å styrke demokratiet. Jeg valgte Venstre, siden de er nærmest mine meninger.

Jeg får en del kritikk for valget mitt. I det hjørnet av sosiale medier som jeg befinner meg i er det veldig mange venstrefok, men og mange fra de rødgrønne og de helt grønne. Mesteparten av kritikken kommer fra de grønne og de rødgrønne. Ikke fra politikerene eller journalister, men fra de som bare er i sosiale medier "uten grunn". De er twitteratet og synsere og så videre. Kultureliten kanskje? Kritikken er merkelig.

De hater Venstre. De har et sterkt brennende hat mot Venstre. De hater ikke politikken til venstre. De misliker ikke politikeren i Venstre. De har ikke noe i mot mine meninger. De hater at Venstre samarbeider med Frp. En stemme til Venstre er en stemme til Frp! Til de slemme! Venstre er et råttent parti! Venstre åpner dørene for Satan i regjering!

Intensiteten i hatet kan bare måle seg med den intense likegyldigheten Frp-folk møtes med.  De er annerledes. De har en annen kultur. De har et annet kvinnesyn. Musikken deres er horribel. De er kriminelle. De fyller opp fengslene våre. De bryter lover. De nekter å bidra til samfunnet. De snakker ikke vårt språk. 15% av Norges befolkning er uinteressante. Politikken til Frp er forkastelig, egoistisk, populistisk og ond. 

Hvordan kan disse smarte oppegående menneskene kritisere på den måten? Ser de ikke at argumentasjonen er basert på fordommer og ikke fakta? At de diskuterer mot en innbilt karikatur av en Frp-velger? Og at slik båssetting av mennesker ikke er noe som hører hjemme i norsk debatt? Klarer ikke twitteratet å se menneskene i Frp? Kan det ikke tenkes at også disse menneskene kommer opp med gode ideer av og til? Og at en del av Frps ideer også er f.eks arbeiderpartiets ideer?

Og ikke la deres enorme hat gå ut over oss stakkars Venstrefolk. Vi snakker med Frp, vi arbeider sammen med de når vi må, og vi klarer å lage avtaler med de. Vi kan samarbeide. Vi ser at de er mennesker. 

#Movember

Denne måneden, November, har blitt omdøpt til Movember. Dette er et stunt, tilsvarende Rosa Sløyfe, hvor man skal gro bart for kreftsaken. Movember fokuserer på "mannekreften"; prostatakreft. Dette er en kreftform som bare rammer menn. Doner gjerne til saken! Og om du bruker denne linken, så kan jeg bli årets Movembertryne!

Jeg var med på dette prosjektet i fjor også. Det var en fantastisk suksess! Jeg fikk samlet inn hundrevis av kroner! Jeg blogget til og med om det her.
Da inkluderte jeg et kart over alle geolokaliserte tweets med hashtaggen #Movember.

I år har ArcGIS.com en ny webapp for sosiale medier, så da må jeg bare oppdatere! Denne gangen kan man i tillegg til å vise hvor alle tweetsa er, vise heatmaps over alle tweets. Man får altså et kart som viser tettheten av tweets i et område.

Som du ser er kartet litt lite når jeg har embedda det i min smale blogg. Ta gjerne vekk social media-menyen, så ser du bedre. Om du klikker på "Clusters" kan du se hvor mange tweets det er snakk om. Da kan du også lese tweetsa. Her er link til fullskjerm.


Alle kan lage slike kart. Gå inn på ArcGIS.com og lag en konto, sett i gang. Jeg kan hjelpe deg om du spør.
Her er et bilde av kartet hvor jeg har zoomet litt rundt for å få med mest mulig tweets. Kartet søker nemlig etter tweets fra kartsentrum, og finner ikke alltid så mange.

Har alle løpehjemmesider kart som suger? En oppdatering.

I mai postet jeg et blogginnlegg om at alle løpehjemmesider har kart som suger: http://bit.ly/UCMqiu
Mange av de største løpene hadde flotte hjemmesider, men med dårlige kart. Siden da har flere av de største løpene kommet med nye hjemmesider. Hvordan er tilstanden i dag?

• Oslo Maraton, OK google-kart.
• Birkebeineren her har de en passe dårlig løsning kun for Birkebeinerrittet og Birkebeinerrennet. 
• Sentrumsløpet har et ganske fint kart som ligger på runkeeper sine sider. Tungvint å klikke flere ganger før man faktisk finner kartet. Runkeeper sine sider er i tillegg ganske treige.
• Holmenkollstafetten har fremdeles et OK googlekart.

Det er fremdeles noen som bruker pdf'er, for eksempel Bergen City Marathon ( pdf ) og Stavanger Maraton (pdf). Flott pdf, men det er ikke så lett å zoome for å finne den ultimate fluktstolplassen når du skal heie på kona di. Kartene kan heller ikke brukes med din egen posisjon på en smarttelefon eller et nettbrett.

Bergen City Marathon. Hvor er det best å sette fluktstolen til mormor?

Flere dårlige eksempler:

• Norseman
• 3-Sjøersløpet
• Skåla opp
• Nordmarka Skogsmaraton

Tilstanden er med andre ord litt bedre enn den var i mai, men det er enda mange soom kan trenge et bedre kart.

Her er en kjapp innføring i hvordan du kan legge dine egne gpx-tracks fra for eksempel Endomondo inn i bloggen din eller på en nettside:

Og jeg har blogget om denne før. Men slik gjør man: Hopp over til ArcGIS.com og logg deg inn. Om du ikke allerede har en konto må du opprette en. Om du skal bruke kartet på en kommersiell side må du betale, men for privatpersoner(bloggere f.eks) er det gratis.

Inne i folderoversikten trykker du "Create Map" for å lage et nytt kart. Da kommer du hit:

Her har jeg trykket på knappen hvor man velger bakgrunnskart. Det finnes flere fine bakgrunnskart, både fra Bing, Esri og Open Streetmap. Legg forresten merke til hjelpeteksten til venstre, her får du mange tips.

Et av tipsene er å legge til et "editable layer" slik at man kan tegne inn sin egen rute, punkt eller område. Med dette verktøyet kan du fint legge til løypa di. 

Om man ikke gidder å tegne løypa, eller som meg, ikke husker hvor man egentlig har løpt så finnes det løsninger for det og: ArcGIS.com kan laste inn gpx-filer! Dette er filer som lages av de fleste GPS-mottagere og også av flere treningsapper, f.eks Endomondo. Endomondo er en treningsapp som viser hvor du har løpt, hvor langt og hvor fort. Om man går inn på en workout kan man eksportere løypa til gpx. 

I arcGIS.com kan man importere disse filene. De vil da bli lagt inn som både en serie med punkter langs løypa og som en heltrukken linje. I kartet under har jeg fjernet punktene og gjort linjen delvis gjennomsiktig. 

Løypa som er vist er fra en tur som går hjemmefra og opp til Grefsenkollen og ned igjen. Kanskje ikke beste rute for et treningsløp, men kjekt for meg som vil huske hvor jeg har vært (det svartnet litt i bakkene oppover der...). Dette verktøyet er også artig for alle som vil skryte av hvor langt de har løpt. For viderekomne så finnes det verktøy som gjør at man kan embedde kartet ikke bare i en webside, men også på en facebook-page. Da snakker vi seriøs skryting!

View Larger Map

Hvordan fikk jeg kartet inn i bloggen? Jeg lagret kartet og trykte på "Share"-knappen. I dialogen under share valgte jeg "Public":

Og så trykket jeg på "Embed in Website":

Her har jeg krysset av for en del opsjoner, blant annet at tegnforklaringen skal vises og at brukeren skal kunne endre bakgrunnskart. Koden har jeg limt inn i bloggen.

Med andre ord:

Ingen grunn til at man skal ha så dølle kart! Sleng løypa ut på ArcGIS.com, og man får muligheten til å embedde et interaktivt kart på hjemmesiden der alle data ligger i nettskyen. Da slipper vi å se de kjipe pdf-kartene.

Hva lærte jeg av 22. juli? Et år etter.

Hva har jeg lært av 22. juli?

Å gråte.
Jeg pleier ikke gråte, har aldri gjort det. Gråt er slitsomt og vanskelig. Etter 22. juli er gråten så mye nærmere, et trist tv-program eller en bok er nok til at en tåre kjennes i øyeren. Å gråte er ikke noe jeg ønsker.

Å engasjere seg politisk.
En av dagene etter 22. juli i fjor skrev jeg min mest retweetede tweet noensinne. Jeg skrev at min hevn for 22. juli var 1. å engasjere meg politisk og 2. å begynne å gi blod. (www.giblod.no). Tweeten ble retweetet noen og tredve ganger, og i dag er jeg blodgiver og medlem av mitt lokalparti. Tolkningen var at terroristen ønsket å ødelegge demokratiet, og at en passende hevn var å danne mer demokrati.

Å gi blod
I timene og dagene etter 22. juli var det lite blod i blodbanken. Det var køer av givere, men man må registrere seg først. Begynn prosessen på www.giblod.no.

Å respektere andres sorg
I nabolaget er det en kirkegård. Her er det en en kilometer lang grusvei-sløyfe som er perfekt for 4-minutters intervaller. Jeg har løpt her mange ganger.  Etter 22. juli kom det opp nye graver her. Jeg har funnet en annen runde å løpe.

Å hate
Hat er en helt unødvendig følelse. Den er ikke godt for noe. Hat skaper bare problemer. 22. juli utvidet følelsesregisteret mitt. Jeg kan ikke elske mer eller bli gladere enn før, endringen har gått i en annen retning. Nå har jeg begynt å hate. Så ukult.

HIRL er Google+ sin killer app: Google+ uka i Oslo

Google+ blir stadig vekk nevnt som Facebooks arvtager eller Googles måte for å ta over verden på. Et begrep som er mye brukt og som diskuteres flittig er om hva som er Google+ sin killer app, det vil si hvilken av funksjonene til Google+ er det som gjør at Google+ vil vinne markedet for sosiale medier. Google hangouts har vært nevnt, Google search og Google events. Her skal jeg prøve å forklare at HIRL (Hangout in Real Life) er den faktiske killer appen. 

Denne uka har vi feiret at Google+ er et år gammelt. Google+ åpnet en invite only registrering den 28. juni 2011. Jeg var ikke med fra begynnelsen, men 30 juni posta jeg denne posten om at jeg gleda meg til Tour de France. Så jeg kom to dager for seint, men var allikevel tidlig ute i Norge. Siden da har mye skjedd, nå har jeg over 4000 følgere og denne uka var jeg en av medarrangørene på Google+ dagen.

Pub-HIRL
I Oslo var det flere arrangementer denne uka. Det hele starta på tirsdag med Renommé sin Pub-HIRL!

HIRL står for "Hangout in Real Life" som altså betyr å møtes i virkeligheten. Og det gjorde vi! det var et beinhardt opplegg, med kun 30 minutters opphold på hver bar og strenge beskjeder om å drikke opp før vi gikk til neste bar. Litt uvanlig for Google+, som er ganske mannsdominert, var det mye flere jenter enn gutter her uten at det satte noen demper for stemningen.
Her kan du se litt av hvor gøy det er:
Rapbandet Ditre holdt en bitteliten konsert for oss på en av barene også!

6 timers direkte tv-sending
Dagen etter var det klart for Googles utviklerkonferanse I/O 2012. Direkte.tv holdt en 6-timers direktesending med kommentarer og live streaming fra konferansen. Der fikk jeg også lov å uttale meg, som erfaren plusser og nettverks/sirkelbygger samt for å reklamere for Google+dagen som skulle være den 29. juni.
Her er klipp med reklame for Google+ dagen:



Google+dagen
Google+dagen var 29. juni. Den startet med photowalk i regnet. Se en del av bildene her. Masse flotte bilder. Det gjenstår å se hvem som vinner de tre konkurransene, der beste bilde kan vinne gavekort på 5000,- fra Japan Photo. Etter photowalken møttes vi på utestedet Fugazi hvor Morten Myrstad holdt et slags talkshow: først prat med de tre fotografene Kjetil Greger Pedersen, Trond Lindholm og Gunnar Kristian Kopperud om hvordan de bruker Google+, så et overraskelsesinnslag: hangout med Madcon! De ønsker å bruke Google+ mer og har allerede 1500 følgere. Etterpå var det min tur med prat om hvordan bruke sirkler for å bygge mer liv i strømmen på Google+. Jeg fikk flere spørsmål fra salen om hvordan Madcon kan samle en fanbase på Google+. Mye god diskusjon, men så ble vi avbrutt av en hangoutforespørsel: Madcon ville ha oss med ut på scenen på VG-lista på Rådhusplassen! De bar laptopen ut blant publikum: 100000 mennesker som vinket til oss! Veldig artig. Kvelden fortsatte med drikk og prat.

HIRL er Google+ sin killer app
Mange skiller mellom de forskjellige sosiale mediene ved å skille på hvilke relasjoner som er viktige i de forskjellige mediene. Det sies at facebook har fokus på familie og venner, altså nære relasjoner. Her er fokuset på vennskap og kjennskap, og altså på det sosiale. Med Google+ har det vært sagt at her er fokuset på interesser. Gode søkeverktøy og sirkler gjør at man lett finner mennesker med like interesser som deg, og så er altså koblingene basert på interesser, ikke tidligere kjennskap eller vennskap. Dette har jeg også ment, men etter denne uken, allerede etter pub-hirlen til Renommé skjønte jeg at Google+ ikke bare samler folk med felles interesser, men de gjør det lettere å bli venner! 


Hvilke fremmede mennesker?
Det å møte fremmede for første gang kan for mange være ganske spennende og for noen rett og slett skummelt. Men når jeg møtte opp på Aku-aku og Fugazi så var det jo ikke ukjente! Dette var folk som jeg først hadde sjekket at hadde flere like interesser som meg, jeg hadde diskutert med de og kommentert på deres poster. Flere av de hadde jeg chattet med en til en, og jeg hadde møtt de på hangouts. Det betyr at jeg har snakket med dem, sett ansiktene deres og på en måte allerede tatt meg en øl med de! Så når vi møttes på HIRL så var dette mennesker som jeg allerede kjente! Sjelden er det så god stemning ute på byen! De fremmede menneskene var allerede mine venner!


P.S. Jeg har endelig fått laget en Google+ page for Geodata AS. Sjekk den ut her: Geodata

Alle løpehjemmesider har kart som suger!

Ok, la oss si at du er en løpeinteressert type og du skal arrangere et løp. Halvmaraton, motbakkeløp, løpekarusell, hva som helst. Så skanner du en kopi av en faks av et kart over Norge og tegner inn ruta for hånd før du skanner det igjen. Så publiseres kartet som en pdf på hjemmesiden til løpet. Da er alt i orden sant? Nei det er det ikke! En del av moroa med å løpe er jo å finne ut hvor man skal løpe, hvor det blir tungt og hvor man kan legge inn spurten. Det er fint å kunne zoome inn på en detalj, sjekke hvordan løypa er med flybilder som bakgrunn eller med veikart som bakgrunn. Under ser du hvordan man lager et gratis kart som kan embeddes på en hvilken som helst hjemmeside. Men først: grelle eksempler:

Sjekk ut Oslo Maraton: Maratonløype. Oslo Maraton er Norges største løp så vidt jeg veit? Et enormt arrangement. Kartet er totalt umulig å forstå.

 Holmenkollstafetten: Littegrann bedre, her har de brukt Google maps og laget et interaktivt kart. Jeg synes dette hjelper, man kan zoome litt rundt og kikke på sin etappe. De har også lagt ut en pdf som er ganske dårlig: Pdfkart. Nyttig for de som vil printe ut, men det er vanskelig å se hvor man egentlig skal møte opp på sin etappe.

Birkebeinerløpet har en høydeprofil (som er nyttig) og et pdf-kart:

Og slik holder de på. Store løp, tusenvis av deltagere, elendige kart. Dette finnes det selvsagt en løsning for. En gratis til og med!

Og jeg har blogget om denne før. Men slik gjør man: Hopp over til ArcGIS.com og logg deg inn. Om du ikke allerede har en konto må du opprette en(gratis). Inne i folderoversikten trykker du "Create Map" for å lage et nytt kart. Da kommer du hit:

Her har jeg trykket på knappen hvor man velger bakgrunnskart. Det finnes flere fine bakgrunnskart, både fra Bing, Esri og Open Streetmap. Legg forresten merke til hjelpeteksten til venstre, her får du mange tips.

Et av tipsene er å legge til et "editable layer" slik at man kan tegne inn sin egen rute, punkt eller område. Med dette verktøyet kan du fint legge til løypa di. 

Om man ikke gidder å tegne løypa, eller som meg, ikke husker hvor man egentlig har løpt så finnes det løsninger for det og: ArcGIS.com kan laste inn gpx-filer! Dette er filer som lages av de fleste GPS-mottagere og også av flere treningsapper, f.eks Endomondo. Endomondo er en treningsapp som viser hvor du har løpt, hvor langt og hvor fort. Om man går inn på en workout kan man eksportere løypa til gpx. 

I arcGIS.com kan man importere disse filene. De vil da bli lagt inn som både en serie med punkter langs løypa og som en heltrukken linje. I kartet under har jeg fjernet punktene og gjort linjen delvis gjennomsiktig. 

Løypa som er vist er fra en tur som går hjemmefra og opp til Grefsenkollen og ned igjen. Kanskje ikke beste rute for et treningsløp, men kjekt for meg som vil huske hvor jeg har vært (det svartnet litt i bakkene oppover der...). Dette verktøyet er også artig for alle som vil skryte av hvor langt de har løpt. For viderekomne så finnes det verktøy som gjør at man kan embedde kartet ikke bare i en webside, men også på en facebook-page. Da snakker vi seriøs skryting!

View Larger Map

Hvordan fikk jeg kartet inn i bloggen? Jeg lagret kartet og trykte på "Share"-knappen. I dialogen under share valgte jeg "Public":

Og så trykket jeg på "Embed in Website":

Her har jeg krysset av for en del opsjoner, blant annet at tegnforklaringen skal vises og at brukeren skal kunne endre bakgrunnskart. Koden har jeg limt inn i bloggen.

Med andre ord:

Ingen grunn til at man skal ha så dølle kart! Sleng løypa ut på ArcGIS.com, og man får muligheten til å embedde et interaktivt kart på hjemmesiden der alle data ligger i nettskyen. Da slipper vi å se de kjipe pdf-kartene.

Om å bruke hangouts

Nok en liten digresjon, denne gangen om hangouts. Hangouts er Google+ sin videomøtefunksjon. Noen sier dette er Google+ sin killer app. Det kan hende, men det er den ikke for meg. Allikevel kan hangout være gøy!

Jeg har blitt eldre, jeg har tre barn og det er av og til klønete å gå ut av huset. Flere ganger er det jo slik at nå er uka slutt, alle kollegaene løper på fredagspils, så må jeg i barnehagen, så er det pizza/taco, så er det Nytt på nytt, Skavlan/Lindmo og så er det rett i seng. På ville fredager ser jeg krimmen også, Men det er jo slik, at kan hende hadde det vært gøy å gå ut, drikke, møte nye folk, feste!

Av og til har man jo barnevakt, eller man har fått til en eller annen deal, med kone eller familie. Men mange kvelder så er det ikke sjanse til å gå ut av huset. Ungene sover, og noen er nødt til å være hjemme. Hva gjør man da? Jo, sitter inne og venter til den helga man kan gå ut. Kanskje savner man gamle dager da det var full fest osv. Så når man blir 45 får man en total krise og går i ungdommen igjen. Krisen utløser skillsmisse, og man får det som man vil annenhver uke., men det er visst ikke så moro som før. Bla bla, klassisk krise. Så kjedelig.

Redningen er hangouts! Jeg bruker hangouts som en pub. Noen kvelder tar jeg en tur innom en hangout, tar meg en pils fra kjøleskapet (For i kjøleskapet hjemme har jeg øl!). En liten gjeng holder fredagshangouts, og her er det muligheter for å drikke om man vil det, eller bare prate. Det er veldig hyggelig! Masse folk, noen kjente, noen nye.

Slik gjør du:

Du må ha en datamaskin med webkamera og mikrofon. Det er best om du har headset med mic, ellers blir lyden litt dårlig.

Om du har lagt til kretsen med aktive nordmenn: Aktive Nordmenn 2.1 så er det stor sjanse for at du ser norske hangouts. Du kan selvfølgelig gå inn på en hvilken som helst hangout via hangoutknappen, men hver fredag og flere andre kvelder så er det hangout med de som kaller seg "Nordic Hangout Group". Her er det en fin blanding av folk, noen babler, noen er mer stille, noen drikker, noen spiser. En veldig behagelig atmosfære, omtrent som på pub! Bli med! Du finner link til hangouts fra Google+strømmen din.

Mer eller mindre faste deltagere: John Holme, Ivar Choi Espedalen, Morten Myrdal, Lise Bjerregaard Nielsen, Michael Hebo, Pål Basso og Serwa Asami. Hyggelige folk! Vi sees på hangout!

#Geobeer 19. april kl 18:00 på Oslo Mekaniske

En gang i blant inviterer diverse twittergeografer til #geobeer i Oslo. Denne gangen er datoen 19.april kl 18:00 tiden, og stedet er som vanlig Oslo Mekaniske Verksted.

Det er laget en facebookside/event og det er postet på LinkedIn.

Hvem går på #Geobeer? I utgangspunktet er det geomatikere (Hva er geomatikk? Sjekk http://geomatikkbransjen.no ) i Oslo. Av mange årsaker har vi etterhvert funnet ut at samfunnsgeografer, geologer, geodeter, kartografer og en del andre også kan komme. Dette gjelder også kartnerder, utviklere, geolokasjonspersoner, foursquarehippies, twittertryner, planleggere, arkitekter, gartnere, gravemaskinkjørere og alle som faktisk eksisterer i tid og spesielt rom. Om du er interessert i å bli med på pub er du også velkommen.

Under er et kart som viser hvor:

View Larger Map

Kartet er laget i ArcGIS.com og kan sees på alle platformer. Jeg har beskrevet hvordan i denne bloggposten: http://bit.ly/oOr6t8 .

GGDO - Itera

På torsdag er jeg invitert i Girl Geek Dinner Oslo! 68 damer og to menn. Det blir gøy!

Her er et kart:


View Larger Map


Her er koden for å embedde dette kartet på din  blogg:

<iframe width="300" height="260" frameborder="0" scrolling="no" marginheight="0" marginwidth="0" src="http://www.arcgis.com/home/webmap/embedViewer.html?webmap=125d0f4e60b4498885c9bebb8acf100d&amp;extent=10.7127,59.9402,10.7542,59.9529&amp;zoom=true"></iframe><br /><small><a href="http://www.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?webmap=125d0f4e60b4498885c9bebb8acf100d&amp;extent=10.7127,59.9402,10.7542,59.9529" style="color:#0000FF;text-align:left" target="_blank">View Larger Map</a></small>

Kjøretid mellom rådhus i Norge

På søndag var det en side i VG papiravisen som ba kommuner om å slå seg sammen. Et utklipp kan du se her: VG 08.01.12

Saken er omtalt litt lenger og bredere i Stavanger Aftenblad i dag: Stavanger Aftenblad 11.01.12

Som det står i artikkelen så har NyAnalyse, et analysefirma, samarbeidet med Geodata, dvs. meg, om å sjekke kjøretid mellom alle rådhus i alle kommuner i Norge. Så da var det bare å sette seg i bilen!

Vel, ikke akkurat. I virkeligheten samlet jeg sammen nettverksdata fra statkart som viser alle veiene i Norge med fartsgrenser, kjøreretning og en del annet snask, en oversikt over alle administrasjonssenter i norske kommuner fra Erik Bolstad og verktøyet Network Analyst som er en tilleggspakke til ArcGIS for Desktop fra ESRI.

Jeg kjørte en analyse som ga meg kjøretid mellom hvert senter i hver retning la sammen og delte på to og stappet alle resultatene som var mindre enn 15 minutter inn i et excel-ark som jeg sendte til Terje i Ny analyse, samt inn i et online kart hos ArcGIS.com.

I kartet kan man se aller først noen røde streker, det er rette linjer mellom administrasjonssenter som har kortere kjøretid enn 15 minutter. Om man zoomer litt til vil det komme opp noen grønne prikker, de kan klikkes på og da kommer det opp info om kommune, administrasjonssenter, folketall og fylke. Det skal komme labels som viser kjøretiden også, men de er litt rare ser jeg. Jeg skylder alle sånne feil på barna mine. Man kan klikke på de røde streken også, da kommer kjøretiden opp.


View Larger Map

Datakilder:
Bakgrunnskartet er Open Street Map.
© OpenStreetMap contributors, CC-BY-SA

Administrasjonssenter-dataene kommer fra www.erikbolstad.no.

Kommunegrensene kommer fra Statens Kartverk og da må jeg skrive dette: ”Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)”

Om analysen: feilkilder
Kan du kjøre fortere sier du? Vel, her er det mye feilkilder.
F.eks: I min verden er det ingen kø, alltid perfekte kjøreforhold, ikke veiarbeid, ingen andre biler på veien, ferja står og venter og kjører akkurat i det du kommer på, ingen unger krangler i baksetet, du må aldri på do, du blir aldri sulten. Perfekt! I tillegg har jeg gjort det litt spesielle å legge sammen kjøretiden for hver retning og så dele på to. Noen steder er det raskere å kjøre den ene veien enn den andre, og det har jeg altså ikke tatt hensyn til.

Nedsiden er at verdenen er frosset i 2010, så nye veistrekker og veiarbeid som er ferdig etter det er ikke med. Det kan også hende at noen av administrasjonssenterene ikke er regnet for å være det viktigste tettstedet i kommunen, at rådhuset kanskje ikke er plassert akkurat der osv. I det store og hele tror jeg at dataene er til å stole på, men har du lokalkunnskap er sjansen der for at det skiller et minutt i kjøretid.

En digresjon - om hashtagg-kapring

Jeg har innvilget meg selv en liten pause fra ren geoblogging og tar en liten digresjon om hashtagger på Twitter:

Hashtagger er en av de lure ideene som gjør at Twitter fungerer så bra. Om man setter #-tegnet foran et ord i en twittermelding gjør man det søkbart. Klikk på ordet og du havner på en søkeside som viser alle forekomster av den samme hashtaggen.

Hashtagger brukes på flere måter. På hashtags.no kan man se de mest populære norske hashtaggene (Tilsvarende internasjonalt er hashtags.com). I dag er #nho2012 mest populært siden det er NHO's årlige konferanse. De aller fleste konferanser har sin egen hashtag.

Nr. 2 på topplisten er #denfølelsen - en hashtag for de som liker å twitre om følelser man gjenkjenner eller har til felles med andre. For eksempel så har twitterbrukeren @CharOstertag twitret:

Noen mennesker har "sin egen" hashtag, en slags branding av seg selv eller aspekter av seg selv. Eksempler er twitterbrukeren @CecilieTS som med #tidsbruk-hashtaggen har klart å lage et slags brand for firmaet sitt CTS-Setting.
Et annet eksempel er #tmdeler der Thomas Moen deler interessante funn han gjør. Det kan se ut som om han har sluttet med dette.

Hashtagger er ikke private. Man kan ikke ha eierskap til en hashtag.

Twitterbrukernavn er private, hashtagger er for alle. Dette betyr at hashtag-kapring er et problem for sosiale-medie-byråer når de skal planlegge kampanjer. Hashtag-kapring kan ødelegge en godt planlagt kampanje totalt.

Et godt eksempel er da flyselskapet Quantas i Australia ville ha mer fokus på hvilken luksus de kunne tilby, og laget en konkurranse med hashtaggen #QuantasLuxury. De lanserte konkurransen bredt i mange medier, uheldigvis samtidig som tre fagforeninger Quantas var uenige med gikk til lockout av alle Quantas-avganger i Australia. Resultatet var at #QuantasLuxury ble trending topic i Australia, der så og si alle meldingene var negative. Flere gikk på at det var en stor luksus å bli kjørt med buss gjennom Australia og allikevel komme før Quantas-flyet de egentlig skulle med. Mer om denne hendelsen her: #QuantasLuxury

Den svenske bedriften Apica, som driver med e-handel laget i stand en konkurranse for sine twitterfølgere.

De hadde sin egen hashtag, #apicarim men som dere ser er tweeten også tagget med den mer generelle #julrim. Julerimkonkurransen hadde tema e-handelsløsninger, og premier gikk til de som hadde de beste rimene om e-handelsløsninger(hahahah). Her er noen forslag fra Apica:

@apicasystem, Måste handla present till familjen, mor och far, klick....klick....klick....Nice!, nu var julshoppingen klar! #apicarim

@apicasystem, Orka vänta på att sidan ska ladda, julhandel är trist, vill ut med skridskorna och sladda. #apicarim

Twitterbruker @BitterFittans har noen egne vers om julen:

Ved hjelp av en populær svensk dame fikk altså Apicas julerimkonkurranse nærkontakt med hasj, voldtekt, sexleketøy og sex.

Her hjemme har romjulen vært noe annerledes på twitter, i hvertfall i min twitterstrøm. Innimellom alle #dagmar-tweetene var det masse dårlig stemning og krangling. Slik tolker jeg det som skjedde:

Superheltinner.net er en nettside drevet av twitrerene(og mye annet) @Kvinnekongen og @Iskwew. Etter at Sermo prøvde å kåre sosiale mediers superhelt, der bare menn var nominert, så de behovet for en alternativ kåring. De er selv ganske så superheltinneaktige, begge har egne firma, blogger og tydelig nett-tilstedeværelse. De har gjennom Superheltinner.net kåret årets superheltinne i sosiale medier i 2009 og 2010. I 2009 var det Elin Ørjaseter (@Orjas) som vant, og i 2010 var det Maria Gjerpe (@MariasMetode). I forbindelse med kåringen har de brukt hashtaggen #Superheltinner/#Superheltinne. På grunn av tidsmangel fikk de ikke tid til å gjøre en kåring i 2011.

@HalvorDahl fikk med seg dette og bestemte tydeligvis for å ta saken i egne hender. Halvor Dahl er fra Tåsen, innvandret fra Finnskogen og jobber i bank. Han fremstår som ganske kantete på twitter; mye bra humor, men kan også være sårende mot enkelt-twitrere. Av en eller annen grunn er han engasjert i ME-debatten (ME er myalgisk encefalomyelitt, noen ganger kjent som Kronisk utmattelsessyndrom. Mer om det her: wikipedia.org/Kronisk_utmattelsessyndrom )
Halvor Dahl har blogget selv om dette: Halvordahl.no og sier at han synes det var for mange i ME-miljøet som nominerte hverandre og stemte på hverandre som superheltinner. Derfor ville han ha en superheltinnekåring uten ME-mennesker. Han begynte å poste meldinger merket med hashtaggen #Superheltinne. Han nominerte ti stk selv, og det var @MiniOdegard som vant etter avstemming.

Superheltinner.net var tidlig ute og presiserte at de ikke hadde noe med denne kåringen å gjøre, at hashtaggen deres var kapret. Veldig mange andre irriterte seg over at Halvor Dahl stjal kåringen, noen så mye at de laget en alternativ kåring kalt #antihelt der man skulle kåre internetts antihelt(og der antihelt betydde at man var en person som hadde både gode og dårlige sider, men brukte de klokt.). På facebook var det visstnok voldsom diskusjon med mange hatefulle ord.

Hashtag-kapring kan altså føre til noe moro og noe ikke så moro. Hvordan kan man unngå at en hashtag blir kapret? Svaret er selvfølgelig at det kan man ikke! Alle kan bruke alle hashtagger. Det er når og hvordan man bruker hashtagger som avhenger av dens suksess. For eksempel så burde Quantas timet kampanjen sin til (lenge) etter at lockouten var over. Apica burde kanskje ikke laget en rimkonkurranse om e-handelsløsninger, hvem gidder å rime om det?

I #Superheltinnesaken er ting litt vanskeligere synes jeg, men det er klart at om Superheltinner.net hadde holdt sin kåring i 2011 som de skulle, så hadde ikke dette skjedd. Halvor Dahl mener nok at hans kåring er like bra som de i 2009 og 2010, og det er ingen tvil om at @MiniOdegarden er en Superheltinne! Jeg liker Superheltinner.net sin kåring bedre, siden nominasjonene er foreslått av "folket" på twitter, og dermed er mer demokratisk. @MiniOdegarden hadde nok blitt foreslått uansett. Jeg er ikke enig med Halvor Dahl i at Superheltinner.net sin kåring i 2009-2010 ble overtatt av "ME-mafiaen", flere av de bør også ha en plass i en superheltinnekåring.

Er det populært med bart i trøndelag?

Jeg har blitt med i Movember! Det er fordi jeg vil gjøre noe bra for kreftforskning, fordi det er gøy med bart og for å være kul. Movember betyr at i november skal jeg ikke barbere barten. Dette for å bli en levende reklameplakat for Movember som skal øke menns bevissthet om prostatakreft og testikkelkreft. Husk å sjekke baller en gang i blant, og sjekk gjerne prostata og! Mer om det på siden http://mobro.co/Helgenen Her kan du se bilder av barten min, lese om kreft og fremfor alt: donere penger til Movember! Om du donerer gjennom min side så rykker jeg oppover på den nasjonale rankinglisten. Jeg kan bli Mr. Movember! Herlig.

Nåvel. Jeg antok selvfølgelig at Movember ville få flest deltagere fra Trøndelagsfylkene. Hvordan sjekker jeg det? Jeg antar at en del av movembermennene twitrer. Og jeg antar at noen av de har satt på geolokasjon på twittermeldingene sine. Dermed vil jeg se en haug med movember-twitter-meldinger i Trøndelag om jeg bare putter alle i et kart!

Som dere ser så var det jammen ikke mange meldinger som var geolokaliserte. Dette skrur man på i twitter settings, under account-fanen. Kryss av på "Add a location to your tweets". Les mer om det her.

Om dere zoomer litt rundt i kartet vil dere se massevis av Movember-twittermeldinger. Jeg har enda ikke sett noen i Trøndelag:)

OBS: om du bor i f.eks. Gvarv men vil vise at du barte-twitrer fra Steinkjer kan du bruke denne artige siden: http://www.mapmytweet.com/ Her kan du finne fram til en posisjon og så sende tweeten fra det stedet. Jeg har brukt det for å twitre fra Bouvetøya når en kompis fikk jobb i Bouvet!

View Larger Map

Slik lagde jeg dette kartet:

• Logget inn på ArcGIS.com (gratis å lage konto).
• Valgte "New Map".
• Valgte Basemap: Light grey canvas. Dette er et fint bakgrunnskart, det gjør lite ut av seg. Dermed blir alle data du legger på toppen av kartet veldig tydelige.
• Zoomet litt rundt i kartet til jeg fant Norge (og Trøndelag).
• Lagret kartet.
• Valgte share. Jeg satte verdien til "public". Så valgte jeg "Make a web application". Her får man mange templates å velge mellom. Jeg valgte "Chrome - Twitter".
• Når kartet kom opp i nettleseren la jeg til "&search=Movember" på slutten av nettadressen.
• Jeg embedda kartet på denne siden.

Blogg et kart

På LinkedIn-gruppen Geomatikk Norge har det vært en lang diskusjon om hvordan man enkelt kan lage webkart. Samfunnsgeografen Anne Aaby  spør i en tråd om "Kan jeg bruke OSM til å lage en forenklet visualisering av Gardermoen-regionen?" Det kan man jo selvfølgelig! Tråden viser noen forslag, her er et til:

Siden jeg har få data fra Gardermoen så har jeg dratt til et merkelig hjørne av internett: der hvor data er gratis! Normalt i Norge så er data ikke helt åpne alltid, man må enten være medlem av Norge Digitalt eller betale. Merkelig nok er oljebransjen unntatt denne ordningen, oljedirektoratet deler villig ut alle sine data gratis.Jeg er litt usikker på hvordan man fant ut at de med mest penger (oljå) skal slippe å betale mens de med minst(kommuner etc.) må betale. Javel. Men noen ildsjeler deler ut dataene sine gratis! På hotell.difi.no kan offentlig ansatte legge ut data som de selv er eiere av. Å legge ut data er gratis, og det er gratis å bruke dataene.

Her gikk jeg altså inn, klikket meg fram til en oversikt over idrettsanlegg i Norge og lastet dem ned i csv-format. Det gikk dårlig! Det som burde vært 60000 anlegg ble bare til noe over 200. Så jeg sendte feilmelding og gikk til kilden: www.idrettsanlegg.no Der fant jeg 60000 idrettsanlegg. De er publisert som en liste.
For å få de inn i et kart må jeg gjøre en del ting med dem: Først åpne i excel, fjerne rare tegn og mellomrom fra headere og så åpne tabellen i ArcMap.

ArcMap er en del av ArcGIS, ESRI's GIS-programvare. I Norge er Geodata, hvor jeg jobber, distributør. ArcGIS er en relativt dyr og omfattende programvare. Man har ofte fått en ikke-kommersiell enbrukerlisens til ca 5000 kr. Dette har endret seg i det siste. ESRI har et mål om at alle skal kunne få GIS, og alle distributørene må bare henge seg på. Dermed kan man få kjøpt ArcGIS i et år + en haug med extensions + Geodatas cacher for bare 990kr! Utrolig. Link her: http://bit.ly/qXn9WX Det er sånn passe tungvint å kjøpe, du må skrive under på en avtale der du blant annet fraskriver deg muligheten for å bruke dette kommersielt. Men det er ikke ofte man får lov å bruke software for >100000kr for en tusenlapp!

Inne i ArcMap høyreklikker jeg på tabellen og velger "Display XY data...". (Etter å ha lagt til et basemap - Open Street Map f.eks.) Jeg velger UTM_Nord som X og UTM_Øst som Y og inne i kartet spretter det opp... 60000 punkter utenfor Norge, utenfor Europa, faktisk ikke i denne verden i det hele tatt. Det er jo fordi jeg tok feil; X skal være øst og Y skal være Nord selvfølgelig. Pinlig. Det som jeg så var jo at noen av idrettsanleggene faktisk havnet på riktig plass kun når jeg tok koordinatene feil vei. Det betyr nok at datasettet ikke er helt uten feil. Dataene er lagt inn i projeksjon UTM sone 33 N, datum WGS84. For å skjønne hva de kodene betyr må du helst studere geomatikk. Eller så kan du spørre meg om hjelp.

Jeg vil vise frem dataene i ArcGIS online, som er sky-GIS'et til Esri. For å få til det kan jeg ikke ha mer enn 1000 features i hver datafil jeg laster opp. Jeg velger ut kun data fra Oslo og finner 2350 anlegg. Disse deler jeg i tre biter, lagrer som shape-filer. Shapefilene zipper jeg slik at de er klare til opplasting til ArcGIS.com.

ArcGIS.com krever at du er medlem. Innmelding er gratis. Jeg klikker new map, velger Open Street Map som bakgrunnskart og laster opp de tre filene ved å velge "Add" og "Add layer from file".
Det er enkelt å finne ut hvordan laget symboliseres. Alle mine anlegg er røde. I tillegg har jeg lagt til en popup som er slik at når du klikker på en av de røde rundingene kommer det opp en del informasjon om anlegget. Jeg lagrer kartet etter at jeg har satt share-verdien til public. I share-dialogen kan jeg og få en html-embed-kode slik at jeg kan legge til kartet i denne bloggen. Jeg anbefaler forøvrig å klikke på linken "View Larger Map" for å få bedre utbytte av kartet.


View Larger Map

Oppsummert: Det er lett å vise frem dataene dine i ArcGIS.com. Det finnes noen begrensninger der, spesielt på antall features du vil vise. ArcGIS Desktop er billig(men ikke gratis) og gjør det lett å publisere data i kart.

Om du vil gjøre det samme som jeg akkurat gjorde og du ikke får det til, ta kontakt: helge.astad@geodata.no

Å flytte til Oslo

Etter 12 år på Vestlandet fant vi ut at vi ville flytte til Oslo. Vi er min kone og meg pluss tre barn; en i barneskolen og to i barnehage. Jeg har bodd i Oslo før, da bodde jeg i etasjen over en brudekjoleutleiebutikk i sentrum. Det var tydelig en lukrativ geskjeft, her satt 8-10 mannfolk hele dagen med Mercedeser og BMW'er parkert utenfor.

Min kone bodde på nedre Grünerløkka med en huseier som kom med morsomme vitser om suging og gjenytelser når hun hentet støvsugeren i skapet på gangen. Med andre ord: Her ville vi ikke ta med ungene våre.

En annen ting med vår Oslo-kunnskap og erfaring var at alle fordommene var foreldet. For oss var Grünerløkka hipster-slum, Sagene og Torshov sosialboliger, Tveita en kriminell gjeng og Majorstua et band. Vi skjønte at for å finne vår bydel måtte vi skaffe mer pålitelige og oppdaterte data.

Jeg er utdannet geograf med GIS som fordypning. Dermed skulle jeg kunne klare å finne ut det meste om de fleste bydelene i Oslo.

På GIS-demoen http://bit.ly/jdeanP er det lagt inn en hel del verktøy. Et av de heter demografi. Her kan man trekke ut en firkant eller et polygon som henter opp befolkningstall og så får man et kakediagram som viser befolkningsfordelingen i prosent.

Her ser man at på Grünerløkka er det nå en overvekt av 24-34-åringer. En god del unger og, men stort sett unger under 5 år. Passer dårlig for min 9-åring altså.

Slik får jeg et godt overblikk over demografien. Majorstua har gamliser, Kjelsås barnefamilier, Tøyen ungdommer.

Trafikken i Oslo kan være vanskelig. Hvor lang kjøretid kan jeg forvente fra min nye bydel til jobben/barnehagen/shopping osv. ? Det finnes selvfølgelig verktøy for slikt og. Under verktøyfanen i http://bit.ly/jdeanP ligger

verktøyet "kjøretidsanalyse". Her kan man se hvor langt man kommer fra et punkt i kartet på en gitt tid. Her er et bilde som viser langt man kommer fra Kjelsås på 3 minutter. Dette lille verktøyet kan man altså bruke for å sjekke hvor lang tid det tar å komme seg til jobben. Men er det noe kø? Det finner man (kanskje) i samme demo; prøv å legge til trafikkmeldinger fra P4 eller NRK sin GeoRSS-feed. Det er dog ikke alltid at køer kommer frem her, i alle fall ikke de som er mer eller mindre normale hver dag. Jeg har brukt http://world.waze.com/ som er en app til android/iphone. Her får man en fin kjørecomputer til bilen, samt meldinger om kø i nærheten, ge

nerert av andre waze-brukere. Kanskje ikke så nyttig for å screene hvor man skal bo, men i det minste er det kjekt å vite når man IKKE skal kjøre om Carl Berners plass!

Vel, jeg har fortsatt ikke funnet noe sted å bo. På tide å sjekke kvaliteten på skolene. De nasjonale prøvene måler jo kvaliteten til skolene, så her kan man finne ut noe. Men, som Even forteller er dataene her vanskelig tilgjengelig. Heldigvis har han ryddet (og ryddet og ryddet) slik at den helt fantastiske http://skoleporten.bengler.no/ finnes! Her kan man altså sjekke kvaliteten på skolene i hele Norge. Aftenposten har forøvrig gjort noe lignende her.

En annen ting som jeg har brydd meg om for barna mine er dette: hvor mange prosent innvandrere synes jeg det er greit at barna mine møter i klassen? Jeg er som de fleste andre åpen for innvandring, og jobber for at samfunnet skal være så lite rasistisk som mulig. Men hva om 98% av medelevene på skolen ikke har norsk som morsmål? Plutselig møter jeg fordommene mine i skoledøra. For meg er det ideelt med ca 30%-50% innvandrere, men i Oslo har man stort sett valget mellom enten eller. Det er rart. Det er også skremmende å plutselig bli en av de som ikke vil gå på en bestemt skole fordi det er "for mange utlendinger" der (jeg rødmer når jeg skriver dette). Vel, uansett så har altså VG kartlagt dette her. Et bra kart over Oslo med prosentandel av minoritetsspråklige elever lagt oppå. Huff så fæl jeg er.

Resultat

Jeg sitter her på Kjelsås og skriver dette. I blokka jeg bor er det noe få gamle damer, men ellers er alle her høyt utdannede (kvite) par med 2-3 barn. Slik er det i naboblokkene og naborekkehusene også. Alle er så like at jeg har fått mange venner som alle har de samme

interessene som meg. Det betyr at jeg jogger om sommeren og må gå på ski om vinteren. Jeg var i et 40-årslag her for litt siden, der var vi 12 menn som kun snakket om treningstips og intervaller hele kvelden mens vi hørte på Raga Rockers og synes vi var hippe. Kjelsås ski har noe sånt som 700 medlemmer. Halve borettslaget løp Oslo halvmaraton.

Men en ting glemte jeg:

høydeforskjell/barnehage. Jeg har valgt den flotte Solemskogen Naturbarnehage som barnehage til mine barn, men jeg glemte å sjekke høydeforskjellen! Jeg burde ha brukt verktøyet "Terrengprofil" fra http://bit.ly/jdeanP , men det glemte jeg.

Og jeg er bare ikke sprek nok til å starte dagen med 300 høydemetre med to barn i sykkelvogn bak meg i 5 km. Og så sykle 12 km til jobben på Helsfyr. Så da blir det bil, men takket være god research er det i det minste ikke mye kø!