Å kommunisere lange linjer i en klikksentrert mediebransje

Energy Communication Conference 2016 - en alt for tidlig oppsummering

I dag klaffet nesten ingen ting, så jeg måtte gå fra EnerWe Communication Conference 2016 etter tre foredrag og en workshop. Derfor oppsummerer jeg nå, alt for tidlig. Fremdeles masse spennende igjen av konferansen!

Jeg så Ole Berthelsen fra Olje- og energidepartementet, Knut Rostad fra Statoil og Bente E. Engesland fra Statkraft. I tilegg fikk jeg med meg Meltwater og Heidi Islann som hadde workshop om krisehåndtering.

De tre første snakket alle likt: lange linjer, grønne skifter, miljø er viktig, olja skal holde på lenge. Kommunikasjonen var klar og tydelig. Berthelsen(OED) var glatt og byråkratisk, Rostad(Statoil) ydmyk og Engesland(Statkraft) skarp og klar. Den rene kommunikasjonen, med lange linjer og viktige budskap er de store aktørene sine foretrukne kommunikasjon. Når firmaene snakker om seg selv er det slike ting de drar fram.

Alle tre trakk frem noen andre saker også: Berthelsen fikk mest respons når han viste til Anundsens tabbevideo der han skryter av seg selv. Olje- og energiminister Tord Lien har også laget en video der han snakker om snøskred og trygghet, men her er alle regler fulgt. Billig å lage, viktig budskap, publisert i sosiale medier. Men ikke de lange viktige linjene de vil snakke om?

Rostad i Statoil var ganske ydmyk. Han inrømmet at Statoil muligens ikke hadde så godt omdømme som de en gang hadde, og at det delvis kunne skyldes diverse rare småsaker: #kaffe-på-helikopter-gate-gate, #utbyttegate og andre negative saker som kommer opp gjennom sosiale medier. Kan hende bør vi delta mer i samfunnsdebatten sier han. Det skreiv jeg om på Energy Communication Conference i 2014: at oljebransjen sitter stille og holder kjeft om hva de gjør. Nå har de kanskje skjønt at de må være tydeligere, ta grep om debatten og ha strategier for virale saker?

Slike små saker: kaffe og snøskred og Anundsen, skygger over de store sakene bransjen vil snakke om. Budskapet drukner i småstøy. Rostad hadde aldri trodd at kaffesaken skulle bli så stor som den ble. Det vitner om en litt liten forståelse av sosiale medier og hvordan viral spredning gjør at små ubetydelige saker som er delingsverdige blir delt, gjerne uendelig mange ganger. Fint av Rostad å innrømme det.

Engesland i Statkraft har også lyst til å rydde i kommunikasjonen: hun knuser myter om at fornybar energi er dyrt, og hun er klar på verdier og visjoner. Bra! Derfor er det litt rart at hun prøver seg på en vits om Miljøpartiet de Grønne: at de bare er opptatt av å sykle og å lage urtehager med persille. Hun gjentar dette i EnerWe's video, (uten å nevne de Grønne): at det grønne skiftet er mer enn persilledyrking. Jeg måtte sjekke: hva mener Miljøpartiet de grønne om urtehager? Ingen ting viser det seg. Med litt medier inn her kan vi lage en sak der urter persille og misforståelser kommer på  dagsordenen, og ikke de lange linjene alle vil snakke om. Er dette et forsøk på å knytte en slik liten sak til de lange linjene?
Statkraft - Bente Engesland from enerWE on Vimeo.

De tre store: OED, Statoil og Statkraft, ønsker alle å snakke stort, men ender opp med å snakke om små ting altså. Berthelsen scorer poeng på Anundsens tøysevideo og Engesland går i fella og drar fram en fordom uten (persille)rot i virkeligheten. Det eneste gode poenget er fra Statoil og Rostad: de skjønner at budskapet deres ikke alltid når frem i skogen av støy og smånyheter. Hvordan kan de få frem sitt budskap på en bedre måte?

Meltwater sitt forslag er å styre selv i slike kriser. Faktisk snakket de om å opprette "war room" i saker der for eksempel burgere er omtalt på deprimerende vis. Heldigvis sier de også at slike kriser ofte kan snues til noe positivt, bare man klarer å styre det i sin retning.

Oppsummert: energibransjen har klar og fin kommunikasjon, men de takler ikke helt ny kommunikasjon i nye medier. Hent inn eksperter og ta kontroll over småsaker! Lever budskapet ditt som virale personlige småhistorier i stedet for lange glansede pene ord. Når får vi et olje- eller energiselskap som virkelig mestrer sosiale medier?

Oljebransjen kan jo ikke skjønne alt heller

Oljebransjen er under kritikk fra flere hold om dagen. 10. mars skrev Gunnar Mathisen i DN at oljebransjen befinner seg i en osteklokke, det vil si at de stort sett holder kjeft om hva de driver med i frykt for tap av omdømme og klimadebatt. Han antyder at Statoil lar media gjøre kaffekoppSKANDALEN stor og fin mens all snakk om klima, oljesand og fracking blir dysset ned av landets mest kompetente kommunikatører.

Faksimilie fra Stavanger Aftenblad

Forrige uke linket min favoritt-olje-og-energi-journalist Ellen Kongsnes på twitter en artikkel om at analytikere, journalister og interne medarbeidere i Statoil ikke vet hvordan Statoil sin satsing internasjonalt egentlig går. Helge Lund holder kortene meget tett til brystet, og dette er hverken i tråd med vanlig politikk i sammenlignbare selskaper eller Statoils verdier som inkluderer "åpen" og "modig". 

Innhold og dialog - og kanskje en lederblogg

Innhold er trenden i kommunikasjonsbransjen nå for tiden. I motsetning til å sette opp en plakat med firmalogoen skal man bidra med innhold som gjør reklamen interessant og spennende å lese og følge med på. Om alle vet at det er godt innhold på firmanavn.com kommer de tilbake igjen. Om de i tillegg kan få personlig oppmerksomhet, svar på spørsmål og likes for gode kommentarer er kunden overlykkelig. Toppen av det hele er om man kan få et innblikk i sjefens personlige tanker gjennom en lederblogg!

Jeg synes dette er litt tullete, dette at "nå vil kundene ha godt innhold", som om det ikke alltid har vært sånn. Å lære om byggingen av Statfjord på barneskolen har gjort at jeg alltid har trodd godt om Statoil for eksempel. Eller for å sette det mere på spissen: jeg liker "brandet" Astrid Lindgren fordi hun har så godt innhold. Motsatsen til innhold er jo "ikke innhold", som ikke kan konkurrere på noen som helst måte(selv om redesign av sjokoladepapir kan gi stor salgsøkning. Men design er også innhold.).

Men jeg er enig. Godt innhold gir bedre effekt av kommunikasjonen. Og dialog i sosiale medier gir et enda bedre inntrykk, særlig om stemmene som vises er hyggelige, seriøse og tydelige.

Energy Communication Conference 2014

Oljebransjen er lukket altså. Vel, hva sier de selv? Jeg er medlem av programkomiteen i Energy Communication Conference som ble arrangert 11. og 12. mars i Stavanger i år. Her møttes mange kommunikasjonsmennesker og beslutningstagere fra oljebransjen for å snakke om kommunikasjon. Hva kom frem her? 

Kommunikasjon i oljebransjen har gått fra å henge opp en plakat på flyplassen til å omfatte store medieplaner i alle kanaler. Oljebransjen må balansere budskapet sitt - på den ene siden bør ikke budskapet påvirke aksjekursene nevneverdig, på den annen side er det å være åpen og ærlig noe som umiddelbart bygger tillit.

Innhold var meget tydelig gjennom hele konferansen. Mye arbeid var gjort med å få artikler i avisa. Petroleumstilsynet hadde en presentasjon som KUN var om innhold. Selv om regler og slikt kan være kjedelig, er det viktig! E.ON hadde plastret BBC i over en uke med direktesendinger fra en oljeplattform. Statoil hadde gjennom sin ENORME kampanje i Europa fyllt hver eneste billboard, hver eneste flyplass, hver eneste lokalavis med debattsider med innhold innhold innhold. Det var så mange skryteslides at foredragsholderene fra både E.ON og Statoil bare holdt knappen på fjernkontrollen inne mens eksemplene raste forbi. Nå skjønner vi hva kommunikasjonsmedarbeiderene i Statoil gjør, her var det MYE arbeid som var gjort. All salg av gass var fremstilt som en løsning på klimakrisen, noe som ble gjentatt veldig mange ganger fra scenen i Stavanger.

Mangel på innhold i kommunikasjonen er altså ikke et problem i oljebransjen synes jeg. Men hva skjer når man pøser på med innhold uten dialog? Dette skrev Thomas Moen i Fanbooster om i blogginnlegget "The oil and gas industry loves to talk but doesn't listen". Han mener at uten dialog er alt innholdet bare bråk. Det er når du vet hvilket innhold kundene ønsker at du får virkelig godt innhold, gjennom dialog.

Jeg mener at Thomas har rett. Man må ha både dialog og innhold for best effekt. Men allikevel vil nok en del i oljebransjen kritisere blogginnlegge til Thomas. For de har da mye dialog?

Det er riktig. Mange av olje- og subsea-selskaper inviterer til dialog i sosiale medier og andre steder. Det vil si, det er ikke så mye dialog, for de har stort sett få følgere, eller det er litt smalere grupper som Statoils LinkedIn-gruppe "Energy Innovation by Statoil" som har 42000 følgere med et smalere tema. Felles for bransjen i sosiale medier er at de bare poster hyggelige ting. Seiere, nye kontrakter, åpninger av anlegg eller sponsorhistorier. En lykkelig verden der alle er glade og ingen har noe negativt å si. Aibel sier det rett ut:

De publiserer altså ikke negative nyheter. Det er feil tror jeg. Om man skal være åpen, ærlig og modig i sosiale medier må man publisere alt. Man må takle en klimadiskusjon, også uten å måtte formulere seg slik at det har en innvirkning på aksjekursene. Oljeselskapene har en mengde meget gode kommunikasjonsmennesker, de klarer å formulere seg og de kan også diskutere vanskelige saker.

Hvorfor skal oljeselskaper drive med sosiale medier i det hele tatt?

Oljeselskaper har topp kommunikasjonsfolk, men er allikevel ikke spesielt vellykkede i sosiale medier. Det kan virke som om de ikke jobber så hardt med dette som med andre medier. Tror de at det er nok påvirkning å gå gjennom andre kanaler? Heller ikke på gigamessen ONS er det særlig mye sosiale medier. I løpet av Energy Communication Conference var det mer twitring enn på hele ONS. Vi fikk høre i Stavanger at samlet budsjett på ONS i år kan nærme seg 1000 millioner kroner. Mesteparten av pengene går på å bygge imponerende enorme stands fulle av reklame, freebies og matchende fleece-gensere. Men ingen sosiale medier? De tror kanskje ikke at deltagerene på ONS er på sosiale medier? Det er jo en helt  tom kanal hvor de kan nå målgruppen i en annen setting! For de ansatte i oljeselskapene er også på sosiale medier! Alle er der nå! Derfor er det helt merkelig at oljeselskapene som jo bruker ALLE kanaler til å få ut budskapet sitt ikke bruker de sosiale mediene mere.

En suksesshistorie

Norsk Olje og Gass var først ut på energy Communication Conference. Etter navneskiftet fra OLF i september 2012 har de brukt mye tid på kommunikasjon i sosiale medier. De er beinharde - diskuterer klima så fillene fyker. For å holde oppe trykket og engasjementet har de twitterturnus - ansatte må i perioder ha ansvaret for dialogen på twitter. Det høres kanskje merkelig ut, men sjekk twitterstrømmen deres, så skjønner du.

Norsk olje og gass er ikke redd for debatt i sosiale medier!

   

I tillegg har Norsk olje og gass hatt stor suksess med å poste historiske fakta fra oljebransjen. De har skjønt at det finnes mye stolthet i denne bransjen, som ikke er kommunisert godt nok av frykt for klimadiskusjon. Klippet under viser en markering av årsdagen for delelinjeavtalen. en informativ post som er blitt populær, og som viser hvor komplekse budskap kart kan bære. Kart er en formidabel innholdsbærer (sier kartmannen).

Årsdag for delelinjeavtalen mellom Norge og England

Dette er strålende. Norsk olje og gass setter virkelig standarden for hvordan man skal bruke sosiale medier. Ikke bare i oljebransjen, men i alle bransjer. Godt innhold og god dialog. De er ikke redde for å ta opp ømfintlige tema, og de svarer godt for seg. Det eneste jeg savner er å bruke flere sosiale medier enn bare twitter og Facebook. Men hva med resten av gjengen?

Hatet i sosiale medier

Jeg henger en del i sosiale medier. Twitter, facebook, Google+, ja til og med noen kommentarfelt. Ikke de verste, på VG og sånn, men sånne ordentlige som Underskog, NRK Ytring og Minerva og sånne steder. Her møter jeg en del folk.

I år har jeg engasjert meg mye i valgkampen. Ja, jeg stemmer Venstre. Etter 22. juli 2011 bestemte jeg meg for å bli med i et politisk parti, for å styrke demokratiet. Jeg valgte Venstre, siden de er nærmest mine meninger.

Jeg får en del kritikk for valget mitt. I det hjørnet av sosiale medier som jeg befinner meg i er det veldig mange venstrefok, men og mange fra de rødgrønne og de helt grønne. Mesteparten av kritikken kommer fra de grønne og de rødgrønne. Ikke fra politikerene eller journalister, men fra de som bare er i sosiale medier "uten grunn". De er twitteratet og synsere og så videre. Kultureliten kanskje? Kritikken er merkelig.

De hater Venstre. De har et sterkt brennende hat mot Venstre. De hater ikke politikken til venstre. De misliker ikke politikeren i Venstre. De har ikke noe i mot mine meninger. De hater at Venstre samarbeider med Frp. En stemme til Venstre er en stemme til Frp! Til de slemme! Venstre er et råttent parti! Venstre åpner dørene for Satan i regjering!

Intensiteten i hatet kan bare måle seg med den intense likegyldigheten Frp-folk møtes med.  De er annerledes. De har en annen kultur. De har et annet kvinnesyn. Musikken deres er horribel. De er kriminelle. De fyller opp fengslene våre. De bryter lover. De nekter å bidra til samfunnet. De snakker ikke vårt språk. 15% av Norges befolkning er uinteressante. Politikken til Frp er forkastelig, egoistisk, populistisk og ond. 

Hvordan kan disse smarte oppegående menneskene kritisere på den måten? Ser de ikke at argumentasjonen er basert på fordommer og ikke fakta? At de diskuterer mot en innbilt karikatur av en Frp-velger? Og at slik båssetting av mennesker ikke er noe som hører hjemme i norsk debatt? Klarer ikke twitteratet å se menneskene i Frp? Kan det ikke tenkes at også disse menneskene kommer opp med gode ideer av og til? Og at en del av Frps ideer også er f.eks arbeiderpartiets ideer?

Og ikke la deres enorme hat gå ut over oss stakkars Venstrefolk. Vi snakker med Frp, vi arbeider sammen med de når vi må, og vi klarer å lage avtaler med de. Vi kan samarbeide. Vi ser at de er mennesker. 

#Movember

Denne måneden, November, har blitt omdøpt til Movember. Dette er et stunt, tilsvarende Rosa Sløyfe, hvor man skal gro bart for kreftsaken. Movember fokuserer på "mannekreften"; prostatakreft. Dette er en kreftform som bare rammer menn. Doner gjerne til saken! Og om du bruker denne linken, så kan jeg bli årets Movembertryne!

Jeg var med på dette prosjektet i fjor også. Det var en fantastisk suksess! Jeg fikk samlet inn hundrevis av kroner! Jeg blogget til og med om det her.
Da inkluderte jeg et kart over alle geolokaliserte tweets med hashtaggen #Movember.

I år har ArcGIS.com en ny webapp for sosiale medier, så da må jeg bare oppdatere! Denne gangen kan man i tillegg til å vise hvor alle tweetsa er, vise heatmaps over alle tweets. Man får altså et kart som viser tettheten av tweets i et område.

Som du ser er kartet litt lite når jeg har embedda det i min smale blogg. Ta gjerne vekk social media-menyen, så ser du bedre. Om du klikker på "Clusters" kan du se hvor mange tweets det er snakk om. Da kan du også lese tweetsa. Her er link til fullskjerm.


Alle kan lage slike kart. Gå inn på ArcGIS.com og lag en konto, sett i gang. Jeg kan hjelpe deg om du spør.
Her er et bilde av kartet hvor jeg har zoomet litt rundt for å få med mest mulig tweets. Kartet søker nemlig etter tweets fra kartsentrum, og finner ikke alltid så mange.

Har alle løpehjemmesider kart som suger? En oppdatering.

I mai postet jeg et blogginnlegg om at alle løpehjemmesider har kart som suger: http://bit.ly/UCMqiu
Mange av de største løpene hadde flotte hjemmesider, men med dårlige kart. Siden da har flere av de største løpene kommet med nye hjemmesider. Hvordan er tilstanden i dag?

• Oslo Maraton, OK google-kart.
• Birkebeineren her har de en passe dårlig løsning kun for Birkebeinerrittet og Birkebeinerrennet. 
• Sentrumsløpet har et ganske fint kart som ligger på runkeeper sine sider. Tungvint å klikke flere ganger før man faktisk finner kartet. Runkeeper sine sider er i tillegg ganske treige.
• Holmenkollstafetten har fremdeles et OK googlekart.

Det er fremdeles noen som bruker pdf'er, for eksempel Bergen City Marathon ( pdf ) og Stavanger Maraton (pdf). Flott pdf, men det er ikke så lett å zoome for å finne den ultimate fluktstolplassen når du skal heie på kona di. Kartene kan heller ikke brukes med din egen posisjon på en smarttelefon eller et nettbrett.

Bergen City Marathon. Hvor er det best å sette fluktstolen til mormor?

Flere dårlige eksempler:

• Norseman
• 3-Sjøersløpet
• Skåla opp
• Nordmarka Skogsmaraton

Tilstanden er med andre ord litt bedre enn den var i mai, men det er enda mange soom kan trenge et bedre kart.

Her er en kjapp innføring i hvordan du kan legge dine egne gpx-tracks fra for eksempel Endomondo inn i bloggen din eller på en nettside:

Og jeg har blogget om denne før. Men slik gjør man: Hopp over til ArcGIS.com og logg deg inn. Om du ikke allerede har en konto må du opprette en. Om du skal bruke kartet på en kommersiell side må du betale, men for privatpersoner(bloggere f.eks) er det gratis.

Inne i folderoversikten trykker du "Create Map" for å lage et nytt kart. Da kommer du hit:

Her har jeg trykket på knappen hvor man velger bakgrunnskart. Det finnes flere fine bakgrunnskart, både fra Bing, Esri og Open Streetmap. Legg forresten merke til hjelpeteksten til venstre, her får du mange tips.

Et av tipsene er å legge til et "editable layer" slik at man kan tegne inn sin egen rute, punkt eller område. Med dette verktøyet kan du fint legge til løypa di. 

Om man ikke gidder å tegne løypa, eller som meg, ikke husker hvor man egentlig har løpt så finnes det løsninger for det og: ArcGIS.com kan laste inn gpx-filer! Dette er filer som lages av de fleste GPS-mottagere og også av flere treningsapper, f.eks Endomondo. Endomondo er en treningsapp som viser hvor du har løpt, hvor langt og hvor fort. Om man går inn på en workout kan man eksportere løypa til gpx. 

I arcGIS.com kan man importere disse filene. De vil da bli lagt inn som både en serie med punkter langs løypa og som en heltrukken linje. I kartet under har jeg fjernet punktene og gjort linjen delvis gjennomsiktig. 

Løypa som er vist er fra en tur som går hjemmefra og opp til Grefsenkollen og ned igjen. Kanskje ikke beste rute for et treningsløp, men kjekt for meg som vil huske hvor jeg har vært (det svartnet litt i bakkene oppover der...). Dette verktøyet er også artig for alle som vil skryte av hvor langt de har løpt. For viderekomne så finnes det verktøy som gjør at man kan embedde kartet ikke bare i en webside, men også på en facebook-page. Da snakker vi seriøs skryting!

View Larger Map

Hvordan fikk jeg kartet inn i bloggen? Jeg lagret kartet og trykte på "Share"-knappen. I dialogen under share valgte jeg "Public":

Og så trykket jeg på "Embed in Website":

Her har jeg krysset av for en del opsjoner, blant annet at tegnforklaringen skal vises og at brukeren skal kunne endre bakgrunnskart. Koden har jeg limt inn i bloggen.

Med andre ord:

Ingen grunn til at man skal ha så dølle kart! Sleng løypa ut på ArcGIS.com, og man får muligheten til å embedde et interaktivt kart på hjemmesiden der alle data ligger i nettskyen. Da slipper vi å se de kjipe pdf-kartene.

Hva lærte jeg av 22. juli? Et år etter.

Hva har jeg lært av 22. juli?

Å gråte.
Jeg pleier ikke gråte, har aldri gjort det. Gråt er slitsomt og vanskelig. Etter 22. juli er gråten så mye nærmere, et trist tv-program eller en bok er nok til at en tåre kjennes i øyeren. Å gråte er ikke noe jeg ønsker.

Å engasjere seg politisk.
En av dagene etter 22. juli i fjor skrev jeg min mest retweetede tweet noensinne. Jeg skrev at min hevn for 22. juli var 1. å engasjere meg politisk og 2. å begynne å gi blod. (www.giblod.no). Tweeten ble retweetet noen og tredve ganger, og i dag er jeg blodgiver og medlem av mitt lokalparti. Tolkningen var at terroristen ønsket å ødelegge demokratiet, og at en passende hevn var å danne mer demokrati.

Å gi blod
I timene og dagene etter 22. juli var det lite blod i blodbanken. Det var køer av givere, men man må registrere seg først. Begynn prosessen på www.giblod.no.

Å respektere andres sorg
I nabolaget er det en kirkegård. Her er det en en kilometer lang grusvei-sløyfe som er perfekt for 4-minutters intervaller. Jeg har løpt her mange ganger.  Etter 22. juli kom det opp nye graver her. Jeg har funnet en annen runde å løpe.

Å hate
Hat er en helt unødvendig følelse. Den er ikke godt for noe. Hat skaper bare problemer. 22. juli utvidet følelsesregisteret mitt. Jeg kan ikke elske mer eller bli gladere enn før, endringen har gått i en annen retning. Nå har jeg begynt å hate. Så ukult.

HIRL er Google+ sin killer app: Google+ uka i Oslo

Google+ blir stadig vekk nevnt som Facebooks arvtager eller Googles måte for å ta over verden på. Et begrep som er mye brukt og som diskuteres flittig er om hva som er Google+ sin killer app, det vil si hvilken av funksjonene til Google+ er det som gjør at Google+ vil vinne markedet for sosiale medier. Google hangouts har vært nevnt, Google search og Google events. Her skal jeg prøve å forklare at HIRL (Hangout in Real Life) er den faktiske killer appen. 

Denne uka har vi feiret at Google+ er et år gammelt. Google+ åpnet en invite only registrering den 28. juni 2011. Jeg var ikke med fra begynnelsen, men 30 juni posta jeg denne posten om at jeg gleda meg til Tour de France. Så jeg kom to dager for seint, men var allikevel tidlig ute i Norge. Siden da har mye skjedd, nå har jeg over 4000 følgere og denne uka var jeg en av medarrangørene på Google+ dagen.

Pub-HIRL
I Oslo var det flere arrangementer denne uka. Det hele starta på tirsdag med Renommé sin Pub-HIRL!

HIRL står for "Hangout in Real Life" som altså betyr å møtes i virkeligheten. Og det gjorde vi! det var et beinhardt opplegg, med kun 30 minutters opphold på hver bar og strenge beskjeder om å drikke opp før vi gikk til neste bar. Litt uvanlig for Google+, som er ganske mannsdominert, var det mye flere jenter enn gutter her uten at det satte noen demper for stemningen.
Her kan du se litt av hvor gøy det er:
Rapbandet Ditre holdt en bitteliten konsert for oss på en av barene også!

6 timers direkte tv-sending
Dagen etter var det klart for Googles utviklerkonferanse I/O 2012. Direkte.tv holdt en 6-timers direktesending med kommentarer og live streaming fra konferansen. Der fikk jeg også lov å uttale meg, som erfaren plusser og nettverks/sirkelbygger samt for å reklamere for Google+dagen som skulle være den 29. juni.
Her er klipp med reklame for Google+ dagen:



Google+dagen
Google+dagen var 29. juni. Den startet med photowalk i regnet. Se en del av bildene her. Masse flotte bilder. Det gjenstår å se hvem som vinner de tre konkurransene, der beste bilde kan vinne gavekort på 5000,- fra Japan Photo. Etter photowalken møttes vi på utestedet Fugazi hvor Morten Myrstad holdt et slags talkshow: først prat med de tre fotografene Kjetil Greger Pedersen, Trond Lindholm og Gunnar Kristian Kopperud om hvordan de bruker Google+, så et overraskelsesinnslag: hangout med Madcon! De ønsker å bruke Google+ mer og har allerede 1500 følgere. Etterpå var det min tur med prat om hvordan bruke sirkler for å bygge mer liv i strømmen på Google+. Jeg fikk flere spørsmål fra salen om hvordan Madcon kan samle en fanbase på Google+. Mye god diskusjon, men så ble vi avbrutt av en hangoutforespørsel: Madcon ville ha oss med ut på scenen på VG-lista på Rådhusplassen! De bar laptopen ut blant publikum: 100000 mennesker som vinket til oss! Veldig artig. Kvelden fortsatte med drikk og prat.

HIRL er Google+ sin killer app
Mange skiller mellom de forskjellige sosiale mediene ved å skille på hvilke relasjoner som er viktige i de forskjellige mediene. Det sies at facebook har fokus på familie og venner, altså nære relasjoner. Her er fokuset på vennskap og kjennskap, og altså på det sosiale. Med Google+ har det vært sagt at her er fokuset på interesser. Gode søkeverktøy og sirkler gjør at man lett finner mennesker med like interesser som deg, og så er altså koblingene basert på interesser, ikke tidligere kjennskap eller vennskap. Dette har jeg også ment, men etter denne uken, allerede etter pub-hirlen til Renommé skjønte jeg at Google+ ikke bare samler folk med felles interesser, men de gjør det lettere å bli venner! 


Hvilke fremmede mennesker?
Det å møte fremmede for første gang kan for mange være ganske spennende og for noen rett og slett skummelt. Men når jeg møtte opp på Aku-aku og Fugazi så var det jo ikke ukjente! Dette var folk som jeg først hadde sjekket at hadde flere like interesser som meg, jeg hadde diskutert med de og kommentert på deres poster. Flere av de hadde jeg chattet med en til en, og jeg hadde møtt de på hangouts. Det betyr at jeg har snakket med dem, sett ansiktene deres og på en måte allerede tatt meg en øl med de! Så når vi møttes på HIRL så var dette mennesker som jeg allerede kjente! Sjelden er det så god stemning ute på byen! De fremmede menneskene var allerede mine venner!


P.S. Jeg har endelig fått laget en Google+ page for Geodata AS. Sjekk den ut her: Geodata